To av mine tanteban er glade i musikk, og laget masse artig i lag med sine venner :)
Vokal – Maria Mikalsen
Bass : Simen Limstrand
Trommer : Lasse Knutsen
Piano / Synth : Oliver Engstad
Gitar : Eivind Mikalsen

Det oppfordres til å høre hele videoen, den er råtøff fra midten av sangen og utover :)

En munk på 1100-tallet skrev at samene bebodde de ukultiverte skogsområdene langs hele Norge og beskrev den først kjente beretningen om samisk shamanisme.

Den tidligst kjente avskriften av Historia Norwegiæ ble funnet i Skottland og er datert til begynnelsen av 1500-tallet. Den antas å ha blitt nedskrevet i år 1241 fordi den beskriver hendelser fra dette årstallet som samtidige.

Norge beskrives innledende som følgende:

"“The first and largest is the seaboard region. The second is the interior, also called the mountainous, region. The third is the forest region, lived in by Lapps but not cultivated. Bounded by the stream of ocean to the west and north, it has Denmark and the Baltic Sea to the south, and Sweden, Gautland, Angrmannaland and Jamtaland to the east. Thanks be to God, the populations of these countries are now Christian, but northward and spreading from the east across Norway are many peoples devoted to paganism: Kirjalians, Kvænir, Horn-Lapps and the people of the two Bjarmalands. Of what peoples live beyond these we have no certain knowledge.”

Teksten går videre inn på de fire forskjellige regionene, her er Hålogaland den fjerde regionen beskrevet:

"“The fourth is Hálogaland, whose inhabitants often live together with the Lapps and have frequent commerce with them. This province bounds Norway to the north, where the place Vegistafr marks the divide between it and Bjarmaland. The deepest stretch of northern sea is found there”

Samenes område beskrives som å strekke seg over hele Norges lengde:

"“Bordering the length of Norway is a vast wasteland, separating it from the pagan peoples. This waste is lived in by Lapps and by the wild animals whose flesh they eat halfraw and whose skins they wear.”

Samene beskrives også som dyktige fiskere:

“On another occasion, when Lapps side by side with Christians were trying to hook the squamous ock, the Lapps had noticed creels almost full of fish in the dwellings of the Christians, and these they drew from the water’s depth and almost filled their boat with fish.”

“The pagan Lapps who had also gathered there to fish.”

Kilde: Historia Norwegiæ
Kilde: Monumenta historica Norvegiæ; latinske kildeskrifter til Norges historie i middelalderen

Les om andre saker i Samenes Historie her

• Avdeling for natur- og realfag var representert ved Per Ulrik Arntsen, seksjon for informatikk, Utdanningsleder informatikk Laila J. Matberg og dekan Per A. Godejord, på bedriftsseminaret om EU den 7. september.

• Den såkalte Nordlandsprosessen har avfødt syv faglige prosjektområder hvor representanter fra HiNe, HiN og HiBo deltar. ANR er representert i tre prosjektgrupper: Nettbaserte og fleksible studier (ledet av dekan Per A. Godejord), Informatikkutdanning (felles teknologiutdanning i Nordland, med mulig base i Mo i Rana) (ledet av dekan Per A. Godejord) og Biovitenskap og teknologi (utdanningstilbud innen naturfag, realfag og teknologi) (dekan Per A. Godejord, medlem)

Bjørn Audun Risøy fra Kunnskapsparken Helgeland innleder bedriftsseminaret om EU

VAnndammen 2010 gjennomføres i år den 9. og 10.november på Høgskolen i Narvik og er et Nord-Norsk møtested for VA-bransjen.

Tiltaket har som mål å bedre rekrutteringen til VA-utdanningen, bidra til å oppdatere VA-undervisningen, etablere en mulighet for etterutdanning samt gjøre høgskolen til et VA-møtested for Nord-Norske VA-virksomheter, VA-leverandører og VA-studenter. Tiltaket er et av de mange næringslivsrettede fremstøt som høgskolen gjennomfører og som er nødvendig for å kunne utdanne praktiske ingeniører som næringslivet etterspør.

VAnndammen 2010 er avslutning av vårt ingeniørkurs ”Arealplanlegging, veg- og VA-teknikk”

VAnndammen ble etablert i 2009. Første gjennomføring ble en suksess. Det var planlagt med 60 deltakere og det kom over 120 deltakere fra hele landet. VAnndammen 2010 skal bli enda bedre og i år planlegges det med 100 deltakere, men vi regner med at det kommer flere.

Nytt av året er at VA-leverandørene vil ha speedforedrag på sine stands i glassgata. Deltakerne vil gå i mindre grupper rundt hos 12 utstillere. Deltakere som fullfører denne delen vil fylle ut et gjennomføringsbevis og være med på trekningen av flotte premier under festmiddagen senere på kvelden – vi kan love flere premier blant annet fabrikkbesøk i Norge eller utlandet.

Mer informasjon med blant annet program og mulighet for påmelding finnes ved å trykke følgende link: http://www.hin.no/VAnndammen2010

Registrerer at redaktøren i Nord Norges største avis synes de nord norske beboere er noen reaksjonshemmede og tafatte individer som ikke har frigjort seg fra det stadiet da de sto kuet med luen i handen nede i grøfta når presten kom kjørende forbi i sin karjol. Jeg bifaller redaktørens ord, men vil ikke være med på å frede eller unnskylde politikerne i Nord Norge som jeg mener fører an med sin servile ”luen i hånden” adferd. Vi må legge press på nominasjonskomiteene som nå forbereder seg til sine hestehandler møter at de ikke gir etter for kameraderitenkning og andre udemokratiske påvirknings mekanismer. De bør forstå at Nord Norge trenger en ny giv og den oppnås ikke med udugelige politikere som har styrt i både to og tre valgperioder uten visjoner eller noen form for oppskrift på hvorledes ny vekst skal skapes. Jeg synes Øystein Meier sitt innlegg: ”Sovende politikere og avisredaktører.”, belyser problemstillingen meget godt. Vi trenger nødvendigvis ikke brenne biler for at politikerne og lobbyistene på stortinget skal skjønne at vi i Nord Norge ikke lenger aksepterer å eksportere våre naturresurser uten at regionen får en større andel av verdiene, enn hva som er tilfelle i dag. Dersom kommunene Rana, Hemnes, Vefsn og Grane går sammen om å trenere byggingen av overføringslinjen sørover som er under planlegging, så vil det kunne ta opptil 20 år før siste rettssak er ferdig i Høyesterett og utbyggerne kan starte med å reise sine master. Et slikt scenario vil skremme vannet av turbokapitalistene sørpå. Disse vil raskt forstå at det er en bedre strategi å la sine godt betalte lobbyister samarbeide med oss gjenstridige nordlendinger, mener her alle tre fylkene, om å få penger til en ny og bompengefri E-6 med godt utbygde stamveier enn å føre ”krig” mot oss. 20 år for å få realisert sine planer er altfor lang tid for en moderne kapitalist som gjerne skal ha doblet sin investering etter to år.
For å få dette til så må vi få avisredaktørene i Nord Norge til å forstå at dette er en vei å gå. Vi må også kvitte oss med de politikerne som tror at vi oppnår mest med å stå kuet i grøfta med luen i handa.

Med hilsen Lisa Svenson.

Mellomrommet
Dette underlige instinktive rommet
Som blir til der mennesker møtes
Og er

Noen ganger kjenner jeg det åpner seg
Mellomrommet
Da er det læring på gang
Da blir jeg kjent med et nytt menneske!

Andre ganger kjenner jeg det lukker seg
Mellomrommet
Da ville jeg viska alt ut
Skapt et nytt, åpent og raust
rom

Mellomrommet mellom mennesker
Stort eller lite
Hva gjør vel det?
Bare det er der

Utallige e-hus	Anders Johnsen var alene igjen i Lånan	Fuglene var fløyet
Havn i steinbedet	Her bor…	Idyllisk. Syv søste skimtes i bakgrunnen
Jonsokgras farger øya hvit	Kongelig e-hus	Ny flytebrygge. Dønnamannen i nord.
Nye bruer over viker og sund	Restaurerer barndomshjemmet	Store unger i august

Sommeren kom ikke til Helgeland før i august. Da var det til gjengjeld flott å feriere i båt. Men ærfuglene hadde forlatt Lånan da vi kom ei uke inn i august. Fløyet hadde også vokterne. Høsten var i ferd med å feste grepet. Anders Johnsen var alene igjen i været.
På få år har det skjedd store ting i Lånan. Ny flytebrygge bidrar til glimrende havneforhold. I tillegg er det bygd flere bruer over viker og sund, slik at det er mulig å gå tørrskodd mellom øyene også på flo sjø. Men mest gledelig er den utrolige innsatsen for å bevare bolighusene. For få år siden var det forfall og fraflytting som preget kysten. Nå er inntrykket det stikk motsatte; det bygges og restaureres som aldri før. Utrolig artig å se den optimismen som preger disse værene.
Anders Johnsen vokste opp på Lånan. Nå er han styrmann og bosatt på Vega. Mye av fritida bruker han på Lånan og nå er han en av mange som restaurerer barndomsheimen.
Lånan ligger langt til havs. Likevel kan man gå utrolig skjermet for vær og vind ved å følge den merkede leia fra Brasøy via Sandvær og ut til Lånan. En tur som er sterkt å anbefale.

Uten at Rana Blad orienterer oss så har Nordland arbeiderparti lenge samarbeidet, i hemmelighet, med sentrale myndigheter sør på om å bygge ny overføringslinje for strøm sørover.
Uten at dette diskuteres offentlig så vil vi som innbyggere av Nordland komme til å måtte betale dyrt for dette påbegynte, men svært så taushetsbelagte prosjekt. Vi har i vinter sett at krafttilbyderne har manipulert kraftmarkedet slik at prisene på strøm til tider har vært de høyeste av hva vi noen ganger tidligere har opplevd.
Når overføringslinjen står ferdig så vil vi årlig oppleve strømpriser som ligger langt over vinterens, til tider, ågerpriser. Overføringslinjen gjør strømmen mer mobil slik at kraftprodusentene til enhver tid vil kunne oppnå høyeste markedspris for vår rene el-energi. Det betyr at vi som bor i Norges mest vannkraftproduserende fylke skal måtte risikere å måtte betale samme pris som en forbruker i Nederland eller Belgia.
Hadde avisene i Nordland satt fokus på dette så er jeg overbevist om at store deler av Nordlands befolkning vil bli med å protestere, demonstrere mot dette ny-liberalistiske og svært så folkefiendtlige prosjekt. Dersom vi i Nordland hadde hatt våkne og begavete politikere så hadde de omskapt prosjektet ny overføringslinje sørover til sitt sterkeste forhandlingskort ovenfor de sentrale myndigheter sørpå.
Det er tre betingelser som må oppfylles før vi blir å godta prosjektet om ny overføringslinje. Vi skal bli garantert en maksimumspris for hva vi skal risikere å måtte betale pr. kilowatt time strøm vi forbruker. Utbyggingskostnadene skal ikke belastes strømforbrukerne i Nordland i form av høyere nettleie, og det er her Rana Blad, Helgeland Arbeiderblad og politikerne har sovet, vi skal ha en vei-pakke som inkluderer en bompengefri E-6 i gjennom hele Nordland og med 90 sone. I tillegg så må det bygges gode stamveier fra kysten og inn til E-6. Dette er ingen urimelig kompensasjon for de industriarbeidsplassene som over tid vil gå tapt som følge av at strømmen vil bli dyrere
Det er et minimumskrav til våre ordførere at de ikke, som nå, skal knele, takke og bukke for det sentralt vedtatte prinsipp om at nye vei prosjekter skal finansieres gjennom bompenger. For det første så er det rent generelt forkastelig at E-6,- et statlig prosjekt og et av våre siste symboler på at vi er en enhetlig og samlet nasjon, skal finansieres vilkårlig av mennesker som tilfeldigvis bor langs veien. I tillegg så er systemet med bompenger på E-6 sterkt konkurranse vridende for turistnæringen i disfavør av Nord Norge. Mange turister vil stoppe opp sør i Norge når de får høre hva det vil koste i bompenger å kjøre til Nord Norge.
Velgerne i Grane, Vefsn, Hemnes og Rana har godtatt at deres mer eller mindre sløve ordførere påfører sin befolkning en utgift som i størrelse overgår Terra skandalen. Så lenge vi har slike politiske ledere og en slik passiv velgermasse så klarer vi å beholde stempelet som bygdetullingenes hjemstadskommuner i minst 20 år til. At politikerne og avisredaktørene ikke har sett verdien av trumf kortet,- eksport av strøm i bytte mot en bompengefri E-6, er nesten som svik å oppfatte.
Årsaken til at ordførerne Waage, Juvik og Løvdal på et nesten forræderisk vis gjør knefall og ofrer lokal- og regionalpolitiske interesser for å holde seg inne med maktapparatet sørpå er at de alle drømmer om å overta stortingstaburetten til Tor Arne Strøm når han nå må gi seg. De har selvfølgelig registrert at Tor Arne Strøms 3 perioder på stortinget ikke skyldes et stort politisk talent, men at det er et resultat av servil lydighet og underkastelse for makteliten nede i Oslo.
Det er synd at ikke Nord Norske avisredaktører har sett poenget med å forlange en forbedret infrastruktur i regionen i bytte mot at vi skal sende våre resurser sørover.

Med vennlig hilsen Øystein Meier Johannessen
Formann i Nordland Samfunnsparti.

Det har hvert skrevet sidemeter på sidemeter om hvor hellig og viktig ytringsfriheten er for demokratiet og menneskeheten etter publiseringen/trykkingen av tegningene av profeten Muhammed. At man fornermet omlag en milliard muslimer var av underordnet betydning. Derimot så er det ikke lov hos mange redaktører å skrive kritisk eller å dra i tvil en redaktørs journalistiske evner eller kvalifikasjoner. Jeg har opplevd flere ganger å bli nektet å navngi redaktør Kirsti Nielsen som en tvilsom redaktør. Det til tross for at det er beviselig at hun har begått høyst kritikkverdige unnlatelsessynder i sin rolle som redaktør. Jeg kan kort nevne unnlatelser som berører vitale samfunnsmessige interesser.
Hun har i kjølvannet av ”Hermansensaken” nektet å undersøke hvorvidt Steinar Høgås begikk svik mot statens interesser på Svalbard i 2004, da han satt som styreformann for SNSK A/S. Dersom årsaken er at de er venner så er det et eklatant brudd på Redaktørplakaten, brudd på Vær Varsomplakaten og et grovt brudd mot hva den gjennomsnittlige nordmann forventer av ærlig journalistikk av en norsk redaktør.
Hun nektet også å skrive om eller undersøke Øystein Meiers tips til avisen i 2009 om at det hadde skjedd tvilsomme ting på Svalbard og at de burde sjekke forbindelsen mellom Steinar Høgås og hans venn Malvin Nilsen og firmaet Leonard Nilsen A/S sin gullkantede entre på Svalbard. Dette var den andre store saken Rana Blad mistet som følge av Kirsti Nielsen mangelfullt utviklede evner til å lukte ei stor avis sak.
Hun nektet å skrive om Terrasaken da Øystein Meier ringte og ba avisen advare mod galskapen Hemnes kommune var i ferd med å begå da de skulle plassere sine sparepenger på den amerikanske børs. Resultatet av denne unnlatelse var at Rana, Hattfjelldal og Narvik fulgte etter i spekulasjonsgalskapen med den følge at kommunene tapte nærmere en milliard og at de havnet på den lite smigrende Robeklisten og har nå måttet innføre eiendomsskatt for sine innbyggere.
Hun har konsekvent nektet å skrive/undersøke Øystein Meiers opplysninger om hvorledes firmaet Øyjord og Ånes A/S, Mo i Rana klarte å få kontroll over statens fallrettigheter i Nordland uten anbuds innbydelse. Dette er en kontrakt som i verdi langt overstiger kontraktene som Hermansen nå etterforskes for. Når denne saken begynner å rulle så har Kirsti Nielsen bevist for hele avisverdenen at Rana Blad neppe er en avis som gir status i å ha arbeidet for.
Når norske redaktører mener at de i ytringsfrihetens navn kan tillate seg å fornerme verdens muslimer så må de ikke torpedere sin egen troverdighet ved at de innfører en annen standard for ytringsfrihet når det gjelder ytringer gjort mot noen av deres kollegaer.
Hilsen Carl Otto Neppelberg.
Støttespiller og sympatisør med Samfunnspartiet.

Det er mange som prøver å gjøre debatten om oljeutvinning til en debatt om hva vi skal leve av i framtida. Og spesielt hva vi nordlendinger skal leve av. Det er en veldig god idé.

Arbeiderpartiet sier de er opptatt av kunnskap. Men de fleste som kjenner dem vet at de egentlig er mer opptatt av olje. Et typisk argument for oljeutvinning fra en Ap-mann er gjerne at det skaper arbeidsplasser.

Nå tror du kanskje jeg skal vise til at mye erfaring med tidligere og pågående prosjekter i Barentshavet har vist at det etableres svært få permanente nye jobber i nord- norge. Det er jo forsåvidt helt riktig. Men jeg vil heller gå tilbake til spørsmålet fra starten. Hva skal vi leve av i framtida?

Jeg lurer på om det egentlig er mulig å leve av olje i framtida? Den første innskytelsen er at vi ikke kan løse klimakrisen uten å la noe fossil olje og gass bli liggende igjen i bakken. Sagt på en annen måte; pumper vi opp all oljen og gassen vi har funnet, vil vi endre veldig mye på verden slik vi kjenner den.

Men en annen innskytelse fester seg også. Olje er jo ikke noen fornybar ressurs. I framtida vil det ikke finnes olje. Hvordan kan vi leve av den da?

Vind derimot, er det grunn til å tro at det fins masse av i fremtiden. Og bølger. Og fisk. Kanskje det er noe å leve av i framtiden?

Når denne går på strøm, trenger vi ikke olje. Sånn kan vi kjøre bil i framtiden, når olja tar slutt.

Avdeling for Natur- og Realfag (ANR) ved Høgskolen i Nesna har som oppgave å drive undervisning og forskning innenfor fagområdene naturfag, idrett og friluftsliv, matematikk,og informasjonsteknologi. Avdelingen har utdanningsløp av ulik varighet, inklusive en masterutdanning i profesjonsrettet naturfag.

Siden vi nå er godt i gang med et nytt studieår er det på sin plass å presentere ANR sine seksjoner og fagfolk. Vi har tidligere presentert Informatikk,Idrett, matematikk og naturfag. Da passer det fint å avslutte med å presentere ANR sitt

Avdelingsråd (Studieåret 2010-2011):

Høgskolen i Nesna er delt inn i tre avdelinger. Avdelingene ledes av en Dekan som er faglig og administrativ leder. Ved hver avdeling er det et avdelingsråd bestående av dekan, seksjonsledere og studentrepresentant(er). Avdelingsrådet ska gi råd i store og vesentlige saker for avdelingen; budsjett, studietilbud, FoU, kvalitetsarbeid og andre faglige prioriteringer.

I henhold til Styrings- og delegasjonsreglementet ved HiNe, kan det så langt det lar seg gjøre innenfor tildelt lederressurs i avdeling, opprettes stedlig lederfunksjon (Leder for HiNe`s studier i Mo i Rana/ Sandnessjøen) som en faglig/administrativ funksjon som rapporterer direkte til dekanen. Ved ANR er det Utdanningsleder informatikk som har fått delegert fullmakter som dekanens NK og har særlig myndighet og ansvar for studiested Mo i Rana.

• Godejord, Per Arne, Dekan, Førstelektor informatikk.

Bakgrunn: Hovedfag i informasjonsvitenskap og “Storfag” i jus (mellomfag i Offentlig rett med spesialisering i Arbeidsrett, samt 4 avd. spesialfag Politirett) ved Universitetet i Bergen. IT/AV-konsulent Nesna Lærerhøgskole i 1993, deretter IT-sjef ved Høgskolen i Nesna fra 1994 til 1999. Har undervist innen IT-fag i videregående skole. Foreleser i informatikk ved HiNe fra 2001.

• Matberg, Laila J., NK for dekan og stedlig leder for studiested Mo i Rana, Utdanningsleder Informatikk, Høgskolelektor

Bakgrunn: Hovedfag i informasjonsteknologi fra Høgskolen i Buskerud, allmennlærerutdanning fra Høgskolen i Nesna. Undervist ved Høgskolen i Nesna fra høsten 2000.

• Borkvik, Geir, Seksjonsleder Informatikk, Høgskolelektor.

Bakgrunn: Hovedfag innen informasjonsteknologi, organisasjon og læring fra Høgskolen i Buskerud. Pedagogisk informatikk. Allmennlærerutdanning fra Nesna Lærerskole. Historie fra AVH i Trondheim. Fagutdanning og arbeidserfaring fra kjemisk prosessfag. Undervisningserfaring fra grunnskole og videregående skole. Undervist ved Høgskolen i Nesna siden høst 95.

• Vinje Pål, Seksjonsleder Idrett, Høgskolelektor.

Bakgrunn: Forsknings- og utviklingsarbeide bedømt til lektorkompetanse (ekstern kommisjon), Grunnfag Idrett HiNe. Mellomfag Idrett + Helselære/Idrettsbiologi fra Norges Idrettshøgskole. Mellomfagstillegg fra NTNU. Mellomfagstillegg fra Høgskolen i Volda, Snø, ski og friluftsliv. Har ett års erfaring fra Idrettslinje ved Videregående Skole og har jobbet ved HiNe siden 1990. NF (Norsk Fjellsportforum) godkjent Klatreinstruktør 1 og Breinstruktør 1. Diverse leder og trenerverv innen fotball, paragliding og klatring.

• Solbakken, Bente, Seksjonsleder Matematikk, Høgskolelektor.

Bakgrunn: Hovedfag i matematikkdidaktikk fra Høgskolen i Agder 2002. Faglærer i økonomi/regnskap. Undervist 18 år i videregående skole. Økonomiansvarlig ved Nordland Teater. Undervist ved Høgskolen i Nesna siden 2000.

• Tveraabak, Liv Unn, Seksjonsleder Naturfag, Førsteamanuensis.

Bakgrunn:
Unn Tveraabak har lærer/adjunktutdanning og har undervist mest i grunnskolen i Nordland. Hun startet på studier ved Universitet i Tromsø høsten 1992 og tok hovedfag i økologisk botanikk, vegetasjonshistorie høsten 1995. Hun har arbeidet som avdelingsingeniør ved Avdeling for økologisk botanikk, Universitetet i Tromsø 1996-1998 og som høgskolelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avd. for lærerutdanning 1998-1999. Hun var stipendiat ved Universitetet i Tromsø fra 1999-2003, og disputert for Dr. scient-graden med avhandlingen ” Lowland Calluna heath vegetation along the coast of North Trøndelag and Nordland, Norway: present state, development and changes during the last 4-5000 years”.

_________________

I tillegg skulle avdelingsrådet hatt en studentrepresentant, men desverre har dette så langt ikke vært mulig å få til. Vi håper at vi skal få dette i orden innen dette studieåret.

Og dermed er vi ferdig med denne lille “serien” om Avdeling for natur- og realfag, og vi håper du som leser har fått litt innsikt omkring de fagfolk som skal hjelpe til med å løfte realfagskompetansen på Helgeland.

Da Sigurd Slembe (1100-1139) trengte skuter henvendte han seg til sjøsamene i fjordene på Hinnøya. Skutene var så store at 12 mann kunne ro på hver side og ingen skuter kunne ta dem på vannet.

"Om vinteren satt Sigurd i Tjeldsund på Hinnnøy, et sted som heter Gljuvrafjord. Innerst i fjorden er det en heller i berget. Der satt Sigurd om vinteren med sine menn, i alt tjue mann, og de satte noe for helleråpningen, så ingen kunne se inngangen fra fjæra. Mat fikk Sigurd den vinteren fra Torleiv Skjappe og Einar, sønn til Ogmund fra Sand og Gudrun, som var datter til Einar Arason fra Reykholar. Det blir fortalt at Sigurd den vinteren lot noen finner inne i fjorden bygge skuter for seg, og de skutene var bundet sammen med sener uten søm og de hadde vidjer istedenfor kne, og tolv mann rodde på hver side. Sigurd var hos finnene da de gjorde skutene. Finnene hadde øl der og gjorde gjestebud for ham. Siden kvad Sigurd dette:

Godt var det i gammen
da glade vi drakk,
og kongssønnen glad
fikk gå mellom benker.
Det skortet ikke gammen
ved gammensdrikken.
Menn gledet hverandre
som hvor som helst ellers.

Disse skutene var så snare at ikke noe skip tok dem på vannet, som det er kvedet:

Få kan følge
furubåt håløygsk,
som bundet med sener
for seilet flyger.

Men om våren (1139) tok Sigurd og Magnus sørover med de to skutene som finnene hadde gjort. Da de kom til Vågan, drepte de der Svein prest og de to sønnene hans."

Kilde: Heimskringla: Haraldssønnenes saga

Les om andre saker i Samenes Historie her

Disse damene på sentralen er det ikke notert navn på. Men det er kanskje noen som kjenner dem?

Ingvald og faren Adolf Hansen foran telefonskiltet. Adolf var med da familien fikk ansvaret for telefonen i 1923. Da bildet ble tatt i 1979 var han 92 år.

Johannen og Ingvald Hansen på arbeid for siste gang i telefonsentralen i Leirfjord.

1. april 1979 var det slutt for telefonsentralen i Leirfjord. Kvelden før hadde Johanne og Ingvald Hansen dratt ut pluggene for alle siste gang. Da hadde familien hatt ansvaret for telefonsentralen helst siden 1923.

Før telefonen ble ”sentralisert” til Leland hadde Leirfjord også telefonsentraler i Bardal, Låvang, Meisfjord, Fagervika, Kviting og Sundøya. Den gang var sentralene enmannsbetent. Åpningstiden var fra kl 09 til 13.30 og så fra 16.30 til 19.30. Telefonen ble ikke allemannseie før etter krigen.

Før alle fikk telefon var det vanlig å sende telegram. Ingvald husker at folk som dro til Lofoten brukte å sende standardtelegram hjem hvor det sto at de hadde kommet fram og alt var vel. Det var ingen spøk å seile over Vestfjorden, og folk ble alltid svært lettet når jeg kom med disse telegrammene, fortalte Ingvald.

Ansatte ved avdeling for natur- og realfag er stadig på farten for å bidra til at regionen får økt realfaglig kunnskap.

To arrangementer i nærmeste fremtid er i fokus for fagfolk fra henholdsvis naturfag, matematikk og informatikk.

• Forskningsdagene, Mandag 27. september: Smartboard – workshop, koordinator utdanningsleder i Laila Matberg ved informatikkseksjonen, studiested Mo i Rana, kl. 10:00 –- 13:00.

• Forskningsdagene, Tirsdag 28. september: IKT og læring v/førsteamanuensis Beata Godejord og førstelektor Hallstein Hegerholm fra informatikkseksjonen, Høgskolen i Nesna og stipendiat Przemyslaw Dudek, Universitetet i Szczecin. Sted: studiested Nesna, kl. 10:45 –- 11:30.

• Forskningsdagene, hele uke 39: Under programposten Lån en forsker, er følgende fagansatte fra ANR tilgjengelige: Høgskolelektor Karin Stoll, førsteamanuensis Atle Ivar Olsen, førsteamanuensis Unn Tveraabak og dosent Johs. Tveita, fra naturfag, samt førstelektor Hallstein Hegerholm og førsteamanuensis Beata Godejord fra informatikk.

• Nord-Norsk Rådgiverkonferanse, Tirsdag 9. november: Høgskolelektor Bente Solbakken, en av HiNe sine mest erfarne matematikk-didaktikere, foreleser om rekruttering til realfag.

Se Høgskolen i Nesna sine websider for program og nærmere informasjon.

Avdeling for Natur- og Realfag (ANR) ved Høgskolen i Nesna har som oppgave å drive undervisning og forskning innenfor fagområdene naturfag, idrett og friluftsliv, matematikk,og informasjonsteknologi. Avdelingen har utdanningsløp av ulik varighet, inklusive en masterutdanning i profesjonsrettet naturfag. Avdelingen ledes av dekan Per A. Godejord, og har et avdelingsråd bestående av dekan, seksjonsledere og utdanningsleder informatikk. Utdanningsleder informatikk fungerer også som dekanens NK og har særlig myndighet og ansvar for studiested Mo i Rana.

Siden vi nå er i gang med et nytt studieår er det på sin plass å presentere ANR sine seksjoner og fagfolk. Vi har tidligere presentert Informatikk,Idrett og matematikk. Nå fortsetter vi med avdelingens, og høgskolens, tyngste seksjon rent forskningsmessig, selveste “juvelen i høgskolens krone”:

Seksjon for naturfag

Naturfagseksjonen er avdlingens største seksjon med 9 ansatt og er ansvarlige for den ene av Høgskolen i Nesna sine to masterutdanninger; Master i profesjonsrettet naturfag.

* Almendingen, Siv, Førstelektor.

Bakgrunn:
Cand Scient med hovedfag i biologi (økologisk zoologi), ved Universitetet i Tromsø, 1995. Førstelektor i naturfagdidaktikk fra 2005. Har undervist biolog/naturfag/naturfagdidaktikk ved Høgskolen i Nesna siden høsten 1996. Pågående doktorgradsarbeide tilknyttet Institutt for læring og skoleutvikling, Det Utdannings Vitenskapelige fakultet, ved Universitet i Oslo. Er i tillegg engasjert av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Naturfagsenteret) i 25 prosent stilling. Hun har også vært med i flere rammeplangrupper; naturfag i allmennlærerutdanninga, naturfag i grunnskolen og programfag for biologi i videregående i Kunnskapsløftet.

Forskning og utviklingsarbeid: Har hatt et samarbeidsprosjekt med Planteforsk Kvithamar over fire år (1999-2002). I dette prosjektet: “Kulturlandskap som skoleprosjekt” ble det utviklet metoder for å gi faglig støtte og veiledning til lærere og elever i bruk og skjøtsel av kystlyngheier. Metodene ble utprøvd i samarbeid med to skoler i nord-trøndelag, hvor rektorer, lærerteam og alle elevene på mellomtrinnet var involvert. Har i samarbeid med Planteforsk Kvithamar og Universitetet i Bergen utviklet aktiviteter på nettet (2000-2002) – Nettverk for miljølære i regi av Læringssentret. Fullførte i 2003 prosjektet: “Natur- og miljøfag etter Reform 97, en evaluering ut fra elevperspektiv”, på oppdrag fra Norges forskningsråd i samarbeid med prosjektleder Johs Tveita og Tom Klepaker. I sitt doktorgradsarbeide fokuserer hun på ungdommers tanker og meninger om ulike yrker og da spesielt yrker relatert til naturfag. Sammen med dosent Johs. Tveita har hun også et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Manchester med bruk av handdokker (Puppets) som hjelpemiddel i læring av naturfag i førskole og grunnskole.

Relevante kursområder: Hvordan satse på naturfag?, Naturfagdidaktikk, Biologi, feltundervisning, Aktivitetsbasert undervisning i naturfag fra førskole til og med videregående skole, Læreplanarbeid i naturfag fra grunnskole til og med biologi i videregående skole og Handdokker i naturfag

• Henanger, Frode, Høgskolelektor.

Forskningsområde: Naturfagdidaktikk.

* Klepaker, Tom, Dosent II.

Bakgrunn:
Dr. scient. fra Universitetet i Bergen i akvatisk økologi. Hovedfag i populasjonsgenetikk fra
Universitetet i Bergen. Undervisningserfaring fra videregående skole. Undervist ved Høgskolen
i Nesna fra 1989. Ansatt ved Universitetet i Bergen, men tilknyttet HiNe som Dosent II.

Aktuelle kursområder: Biologiske emner generelt, Naturfagdidaktikk, Akvatiske emner, Prosjektarbeid, samt Jenter og realfag

• Olsen, Atle Ivar, Førsteamanuensis.

Bakgrunn:
Sivilingeniør NTH 1993 om temaet næringsverdi av levendefôr (Artemia) til marine fiskelarver. Doktorgrad i samme tema fra NTNU 2000. Prosjektarbeid for SINTEF Fiskeri og havbruk 1995-2000, ansatt ved Høgskolen i Nesna fra 2000, men med et toårig post doc forskeropphold (kultivering av marine fiskelarver) i Nagasaki, Japan 2001-2003.

Relevante kursområder: Kultivering av marine fiskelarver (torsk, kveite og piggvar) og levende fòr, foringsøkologi, Akvakultur og akvakulturteknologi, Fugler/Fuglekunnskap (identifisering, biologi, registreringer, ringmerking, fuglekasser, foring mm).

• Pedersen, Bjørn Sture, Høgskolelektor.

Bakgrunn:
Cand. real. i marinbiologi ved Universitetet i Tromsø (Norges Fiskerihøgskole). Undervisningserfaring fra grunnskole og videregående skole, studieretning for akvakultur og fiskerifag. Undervist ved Høgskolen i Nesna siden 1992.

• Stoll, Karin, Høgskolelektor.

Bakgrunn:
Forsker ved the Department of Parasitology, Institute for Zoology I,Friedrich Alexander University Eriangen/Nuremberg, i prosjektet “The role of arginine in the invasion of human skin by pathogens of the bilharzia Schistosoma mansoni”, fra 1996-1999. Jobbet innen miljø- og museumspedagogiske områder fra 2001, ved følgende institusjoner: Natural Science Museum
of Eastern Bavaria,Regensburg, the Regensburg Environmental Centre, the Rural District Council Regensburg, og the Office for Community Youth Work of the city of Regensburg, samt for delstaten Bayern sitt Departementet for Miljø-,Helse og Forbrukersikkerhet. Foreleser i naturfag ved Høgskolen i Nesna siden 2007.

Forskningsområder: Museumspedagogiske læringsarenaer innen naturfag, Bruk av insektshotell.

• Sørmo, Wenche, Førsteamanuensis.

Bakgrunn: Cand. scient. grad ved Universitetet i Tromsø i 1990 og har i perioder vært ansatt som vitenskaplig assistent ved Avdeling for Arktisk Biologi. Disputerte for Dr. Scient-graden innen arktisk biologi fra Universitetet i Tromsø i 1998, med avhandlingen “Interactions between the function of the digestive system and the pasture plants in reindeer”.

Forskningsområde: Arktisk biologi, Utdanning av lærere i naurfag.

• Tveita, Johs., Dosent.

Bakgrunn:
Hovudfag i fysikk frå Universitetet i Bergen 1966. Førsteamanuensis i naturfagdidaktikk frå
1994. Dosent i naturfagdidaktikk frå 2006. Leiar av masterstudiet i profesjonsretta naturfag frå 2007. Har undervist naturfag, matematikk og fagdidaktikk i desse faga ved Høgskolen i Nesna frå 1966. Har også undervisningserfaring frå grunnskolen i naturfag og matematikk.

Forskning og utviklingsarbeid:
Har utført fleire prosjekt i grunnskole/videregåande skole med utprøving av utradisjonelle metoder for å formidle naturfag. Hovudmetoden har vore å bruka drama, men også andre utradisjonelle metoder som f.eks. kreativ skriving, og at elevane utfører og forklarer naturfagforsøk for foreldre heime. Fullførte i 2003 prosjektet på oppdrag frå Norges forskningsråd: “Natur- og miljøfag etter Reform 97, en evaluering ut fra et elevperskpektiv”. Dette prosjektet var eit samarbeid med høgskolelektor Siv Almendingen og førsteamanuensis Tom Klepaker. I lag med Siv Almendingen har han eit samarbeidsprosjekt med Universitetet i Manchester med bruk av handdokker (puppets) som hjelpemiddel i læring av naturfag i førskole og grunnskole.

Relevante kursområde: Aktivitetar i naturfagundervisning i grunnskolen, Utradisjonelle metodar for å formidle naturfag, Korleis undervisa elektrisitet forståeleg for elevane?, Korleis gjera partikkelmodellen forståeleg for elevane?, og Bruk av handdokker (puppets) for å fremja naturfaglæring i førskole og grunnskole

• Tveraabak, Liv Unn, Førsteamanuensis.

Bakgrunn:
Unn Tveraabak har lærer/adjunktutdanning og har undervist mest i grunnskolen i Nordland. Hun startet på studier ved Universitet i Tromsø høsten 1992 og tok hovedfag i økologisk botanikk, vegetasjonshistorie høsten 1995. Hun har arbeidet som avdelingsingeniør ved Avdeling for økologisk botanikk, Universitetet i Tromsø 1996-1998 og som høgskolelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avd. for lærerutdanning 1998-1999. Hun var stipendiat ved Universitetet i Tromsø fra 1999-2003, og disputert for Dr. scient-graden med avhandlingen ” Lowland Calluna heath vegetation along the coast of North Trøndelag and Nordland, Norway: present state, development and changes during the last 4-5000 years”.

Forskningsområder: Kulturlandskap langs kysten av Nord-Trøndelag og Nordland.